usage=F\u00f8lgende input kreves:\nobservations - array (liste) over m\u00e5ledata. En observasjon best\u00e5r av:\n\ttimeMeasured - m\u00e5leverdiens tidsstempel\n\telementMeasurementTypeId - kode for m\u00e5leparameter\n\tlogIntervalId: 1 for timeverdi\n\tvalue: verdien p\u00e5 den m\u00e5lte parameteren\nFire forskjellige m\u00e5leparametre m\u00e5 sendes inn:\n* TM - Middeltemperatur (Celcius)\n* RR - Aggrebert nedb\u00f8r (Millimeter)\n* Q0 - Globalstr\u00e5ling (Wh/m2)\n* BT - Bladfukt (antall minutter/time)\nDisse m\u00e5 alle v\u00e6re timedata. De m\u00e5 alle v\u00e6re komplette tidsserier i eksakt samme periode.\nMinimum lengde p\u00e5 tidsserie: 4 dager.\n\nF\u00f8lgende input er valgfritt:\n\ncalculationStart - tidspunktet fra n\u00e5r beregningen skal starte\ncalculationEnd - hvor langt fram i tid beregningen skal g\u00e5
description=<p>Modellen er laget av forsker Ragnhild Nærstad, på grunnlag av resultater fra forskingsprosjektet NORPHYT. Modellen beregner risiko for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av værdata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte til stede.</p>\n<p>Modellen er basert på forsøk over flere år hvor testplanter av potet, dyrket i veksthus, har blitt eksponert et døgn for smitte fra et potetfelt med tørråte på friland. Tørråteangrepet på disse testplantene har blitt sammenholdt med værforholdene dagen de ble eksponert, og basert på dette er det laget en modell. Modellen beregner hvor gunstig været er for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon av sporene. Modellen er laget slik at risikotallene øker med angrepet i testplantene. Terskelverdien på 2,5 som gjør at varslet blir rødt, tilsvarer at det i gjennomsnitt ble funnet en tørråteflekk per testplante. Høye verdier betyr at værforholdene gir stor risiko for infeksjon hvis det er smitte til stede.</p>\n<h3>Data</h3>\n<ul>\n<li>Modellen bruker følgende parametere som timeverdier:</li>\n<li>Lufttemperatur i 2m høgde(TM)</li>\n<li>Relativ luftfuktighet i 2m høgde(UM)</li>\n<li>Nedbør, mm (RR)</li>\n<li>Vind i 2m høgde(FM2)</li>\n<li>Vind i 10m høgde(FF)</li>\n<li>Netto stråling, Wh/m2</li>\n<li>Kortbølget globalstråling, Wh/m2 (Q0)</li>\n<li>Bladfuktighet i 2m høgde, minutter/t (BT)</li>\n<li>Metningstrykk=0.61078*EKSP(17.269* TM /(TM +237.3)), kP</li>\n</ul>\n<h3>Sporeproduksjon</h3>\n<p>Det må være fuktig, med metningsdeficit under 220 Pa (over ca 90 % luftfuktighet), i minimum 87 timegrader for å sette i gang sporeproduksjonen. Jo lenger fuktperioden er jo mer sporer blir produsert. Ved metningsdeficit mellom 220 og 520 Pa reduseres sporeproduksjonen, og ved metningsdeficit over 520 Pa stopper den. Ved dette vanndamptrykket tørker sporebærerne inn.</p>\n<h3>Sporespredning og sporeoverlevelse</h3>\n<p>Sporene spres ut i luften når luftfuktigheten synker. Fritt vann på bladene hemmer sporespredning til luft. Regn vasker ned en del av sporene. Ved sterkt sollys dør en stor andel av de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene.</p>\n<h3>Risiko for tørråte</h3>\n<p>Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dugg. Det må være vått på bladene i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke og både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo høyere andel av sporene rekker å infisere.</p>\n<p>Risiko for tørråte beregnes slik: <br />Risiko= (TSWH(t) /40)*VRS(t) *IR(t)<br />TSWH(t) =temperatursum for timer med bladfukt<br />VRS(t) =tilgjengelige sporer som er spredt<br />IR(t) = Infeksjonsrisiko</p>\n<h3>Tolking av varsel</h3>\n<h4>Første sprøyting</h4>\n<p>Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotetdyrking og/eller i år med mye primærsmitte være nødvendig å behandle før dette tidspunkt. Dersom de akkumulerte risikoverdiene i negativprognosemodellen når 150 tidligere, bør en starte sprøytingen ved første varsel etter "Nærstadmodellen" eller "Førsunds modell" etter dette tidspunktet.</p>\n<p>I år med lange perioder med våt jord i juni har det vært funn av tørråte tidligere enn det Negativprognosemodellen tilsier. Sammenhold av tidspunktet for tidlige tørråtefunn i Norge de ti siste årene (2003-2012), og tørråterisikoen målt med Nærstad modellen, viser at det ikke har blitt funnet tørråte (i felt uten dekking) før det har vært minst to perioder med høy tørråterisiko (dager med flere timer med tørråterisiko over 10) i kombinasjon med våt jord (to uker med vannmetning). Basert på dette blir tilrådningen nå å begynne tørråtesprøytingen i felter med våt jord dagen før den andre perioden med høye tørråterisikoverdier fra Nærstad modellen etter spiring.</p>\n<h4>Påfølgende sprøyting</h4>\n<p>Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner (Nærstadmodellen eller Førsunds modell), bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er størst fare for infeksjon når det varsles to eller flere dager etter hverandre, og når tørråte er observert i området.</p>\n<p>Tørråtemidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det bør sprøytes i dag hvis det er varslet fare for tørråteinfeksjon i morgen, når potetene har liten beskyttelse igjen etter siste sprøyting. Sprøyting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og høy tørråterisko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for å sprøyte oftere enn hver 7. dag.</p>\n<h3>Tolking av varsel</h3>\n<p>Når Risiko < 1 settes varselsymbolet til grønt<br />Når Risiko er mellom 1 - 2,5 settes varselsymbolet til gult<br />Når Risiko > 2,5 settes varselsymbolet til rødt</p>\n<p>Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner (Nærstadmodellen eller Førsunds modell), bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er størst fare for infeksjon når det varsles to eller flere dager etter hverandre, og når tørråte er observert i området.</p>\n<p>Tørråtemidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det bør sprøytes i dag hvis det er varslet fare for tørråteinfeksjon i morgen, når potetene har liten beskyttelse igjen etter siste sprøyting. Sprøyting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og høy tørråterisiko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for å sprøyte oftere enn hver 7. dag.</p>\n<p>{{filename="/images/chart.png" description="Eksempel på varsel"}}</p>\n<h3>Varslingssesong – oppstart og avslutning av varsel</h3>\n<p>Starttidspunkt: 15/5<br />Sluttidspunkt: 15/9</p>\n<h3>Utprøving og validering av modellen</h3>\n<p>Nærstads modell har blitt validert i Norge de siste årene, og forventes publisert i løpet av 2017.</p>\n<p>Kontaktperson: <a href="http://www.nibio.no/ansatte/haavard_eikemo" target="_blank">Håvard Eikemo</a></p>\n<p>Lenker til mer informasjon<br /><a href="http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_281&showMacroOrganisms=false" target="_blank">http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_281&showMacroOrganisms=false</a></p>\n
statusInterpretation=Gul og r\u00f8d linje er terskler for hhv middels og h\u00f8y risiko for t\u00f8rr\u00e5te. Bakgrunnen endrer farge etter som den svarte linja (infeksjonsrisiko) passerer disse terskelverdiene. Gr\u00f8nn bakgrunn betyr ingen fare for smitte.
description=<p>Modellen er laget av forsker Ragnhild Nærstad, på grunnlag av resultater fra forskingsprosjektet NORPHYT. Modellen beregner risiko for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av værdata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte til stede.</p>\n<p>Modellen er basert på forsøk over flere år hvor testplanter av potet, dyrket i veksthus, har blitt eksponert et døgn for smitte fra et potetfelt med tørråte på friland. Tørråteangrepet på disse testplantene har blitt sammenholdt med værforholdene dagen de ble eksponert, og basert på dette er det laget en modell. Modellen beregner hvor gunstig været er for sporeproduksjon med påfølgende sporespredning, overlevelse og infeksjon av sporene. Modellen er laget slik at risikotallene øker med angrepet i testplantene. Terskelverdien på 2,5 som gjør at varslet blir rødt, tilsvarer at det i gjennomsnitt ble funnet en tørråteflekk per testplante. Høye verdier betyr at værforholdene gir stor risiko for infeksjon hvis det er smitte til stede.</p>\n<h3>Data</h3>\n<ul>\n<li>Modellen bruker følgende parametere som timeverdier:</li>\n<li>Lufttemperatur i 2m høgde(TM)</li>\n<li>Relativ luftfuktighet i 2m høgde(UM)</li>\n<li>Nedbør, mm (RR)</li>\n<li>Vind i 2m høgde(FM2)</li>\n<li>Vind i 10m høgde(FF)</li>\n<li>Netto stråling, Wh/m2</li>\n<li>Kortbølget globalstråling, Wh/m2 (Q0)</li>\n<li>Bladfuktighet i 2m høgde, minutter/t (BT)</li>\n<li>Metningstrykk=0.61078*EKSP(17.269* TM /(TM +237.3)), kP</li>\n</ul>\n<h3>Sporeproduksjon</h3>\n<p>Det må være fuktig, med metningsdeficit under 220 Pa (over ca 90 % luftfuktighet), i minimum 87 timegrader for å sette i gang sporeproduksjonen. Jo lenger fuktperioden er jo mer sporer blir produsert. Ved metningsdeficit mellom 220 og 520 Pa reduseres sporeproduksjonen, og ved metningsdeficit over 520 Pa stopper den. Ved dette vanndamptrykket tørker sporebærerne inn.</p>\n<h3>Sporespredning og sporeoverlevelse</h3>\n<p>Sporene spres ut i luften når luftfuktigheten synker. Fritt vann på bladene hemmer sporespredning til luft. Regn vasker ned en del av sporene. Ved sterkt sollys dør en stor andel av de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene.</p>\n<h3>Risiko for tørråte</h3>\n<p>Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dugg. Det må være vått på bladene i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke og både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo høyere andel av sporene rekker å infisere.</p>\n<p>Risiko for tørråte beregnes slik: <br />Risiko= (TSWH(t) /40)*VRS(t) *IR(t)<br />TSWH(t) =temperatursum for timer med bladfukt<br />VRS(t) =tilgjengelige sporer som er spredt<br />IR(t) = Infeksjonsrisiko</p>\n<h3>Tolking av varsel</h3>\n<h4>Første sprøyting</h4>\n<p>Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotetdyrking og/eller i år med mye primærsmitte være nødvendig å behandle før dette tidspunkt. Dersom de akkumulerte risikoverdiene i negativprognosemodellen når 150 tidligere, bør en starte sprøytingen ved første varsel etter "Nærstadmodellen" eller "Førsunds modell" etter dette tidspunktet.</p>\n<p>I år med lange perioder med våt jord i juni har det vært funn av tørråte tidligere enn det Negativprognosemodellen tilsier. Sammenhold av tidspunktet for tidlige tørråtefunn i Norge de ti siste årene (2003-2012), og tørråterisikoen målt med Nærstad modellen, viser at det ikke har blitt funnet tørråte (i felt uten dekking) før det har vært minst to perioder med høy tørråterisiko (dager med flere timer med tørråterisiko over 10) i kombinasjon med våt jord (to uker med vannmetning). Basert på dette blir tilrådningen nå å begynne tørråtesprøytingen i felter med våt jord dagen før den andre perioden med høye tørråterisikoverdier fra Nærstad modellen etter spiring.</p>\n<h4>Påfølgende sprøyting</h4>\n<p>Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner (Nærstadmodellen eller Førsunds modell), bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er størst fare for infeksjon når det varsles to eller flere dager etter hverandre, og når tørråte er observert i området.</p>\n<p>Tørråtemidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det bør sprøytes i dag hvis det er varslet fare for tørråteinfeksjon i morgen, når potetene har liten beskyttelse igjen etter siste sprøyting. Sprøyting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og høy tørråterisko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for å sprøyte oftere enn hver 7. dag.</p>\n<h3> </h3>\n<h3>Varslingssesong – oppstart og avslutning av varsel</h3>\n<p>Starttidspunkt: 15/5<br />Sluttidspunkt: 15/9</p>\n<h3>Utprøving og validering av modellen</h3>\n<p>Nærstads modell har blitt validert i Norge de siste årene, og forventes publisert i løpet av 2017.</p>\n<p>Kontaktperson: <a href="http://www.nibio.no/ansatte/haavard_eikemo" target="_blank">Håvard Eikemo</a></p>\n<p>Lenker til mer informasjon<br /><a href="http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_281&showMacroOrganisms=false" target="_blank">http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_281&showMacroOrganisms=false</a></p>
statusInterpretation=<ul>\n<li>N\u00e5r Risiko < 1 settes varselsymbolet til gr\u00f8nt</li>\n<li>N\u00e5r Risiko er mellom 1 - 2,5 settes varselsymbolet til gult</li>\n<li>N\u00e5r Risiko > 2,5 settes varselsymbolet til r\u00f8dt</li>\n</ul>\n<p>\nVed varsel om fare for t\u00f8rr\u00e5teinfeksjoner (N\u00e6rstadmodellen eller F\u00f8rsunds modell), b\u00f8r spr\u00f8yting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt for forrige behandling. Det er st\u00f8rst fare for infeksjon n\u00e5r det varsles to eller flere dager etter hverandre, og n\u00e5r t\u00f8rr\u00e5te er observert i omr\u00e5det.</p>\n<p>T\u00f8rr\u00e5temidlene har best effekt hvis de brukes forebyggende. Infeksjon skjer normalt i morgentimene. Det betyr at det b\u00f8r spr\u00f8ytes i dag hvis det er varslet fare for t\u00f8rr\u00e5teinfeksjon i morgen, n\u00e5r potetene har liten beskyttelse igjen etter siste spr\u00f8yting. Spr\u00f8yting gir beskyttelse i 7 til 14 dager avhengig av middel og dose og vekstforhold. Det er bare under ekstreme forhold med kraftig risvekst og h\u00f8y t\u00f8rr\u00e5terisiko hver dag eller bruk av lave doser (10 - 50% av normal dose), det er behov for \u00e5 spr\u00f8yte oftere enn hver 7. dag.</p>
