diff --git a/src/main/resources/no/nibio/vips/model/deliaradicummodel/texts_nb.properties b/src/main/resources/no/nibio/vips/model/deliaradicummodel/texts_nb.properties index 2ac9a7bca2d9f4aa80f91e6b74cff6350ec38ac8..5dca6a05f2f3346dcb4ebfc71bd3b03ed87dc584 100644 --- a/src/main/resources/no/nibio/vips/model/deliaradicummodel/texts_nb.properties +++ b/src/main/resources/no/nibio/vips/model/deliaradicummodel/texts_nb.properties @@ -15,7 +15,7 @@ # along with DeliaRadicumModel. If not, see <http://www.nibio.no/licenses/>. # -name=Delia radicum-modell -description=TODO: Add description -statusInterpretation=TODO: Add warning status interpretation +name=Liten k\u00e5lflue-modell +description=<h2>Modellbeskrivelse</h2>\n<p>Modellen er en svermetidspunktmodell, og gir informasjon om antatt tid for begynnende og fortsatt egglegging hos liten kålflue i kålvekster. Modellen gjelder kun liten kålflue (ikke stor kålflue).</p>\n<p>Grunnlaget for varslingen er data fra studier av klekke og eggleggingstid hos kålfluene i Norgesprosjektet (LR, 1999-2001), Nye metoder for bekjempelse av kålfluer (forskerprosjekt, NFR, 2004-2007) samt et brukerstyrt prosjekt i regi av Norges Gartnerforbund (2005-2007). Dette er publisert i Johansen og Meadow (2002, 2005, 2006), Johansen (2007) og Meadow m. flere (2008). Kålfluene begynner å legge egg 5-7 dager etter klekking. Våre data tilsier at begynnende egglegging i gjennomsnitt krever en temperatursum på rundt 160 graddager (døgngrader) basert på jordtemperaturer (10 cm) (døgngrader > 4 °C). Basert på standard lufttemperaturer (2 m over bakken) de samme stedene, ble begynnende egglegging registrert når gjennomsnittlig temperatursum passerte ca 210 graddager. Resultatene understøttes av britiske observasjoner (Collier og Finch, 1985, 179 og 230 graddager til 50 % klekking, for jord og lufttemperaturer). Våre beregninger viste til dels stor variasjon og varslingen vil dermed bare være rådgivende. Bruk av denne varslingsmodellen bør kombineres med direkte eggobservasjoner i åkeren for å få begrep om angrepsgraden også.</p>\n<p>Det benyttes historiske værdata og værprognoser (2 dagers) i modellen. Målte parametere som inngår i modellen er standard lufttemperatur (TM) eller jordtemperatur i 10 cm (TMJ 10), timesverdier. Jordtemperatur benyttes dersom denne er tilgjengelig. Beregnede parametere: Døgnmiddelverdier med 4 °C basistemperatur (dvs. døgnmiddel minus 4 °C). 4 °C er en teoretisk beregnet nedre temperatursum for post-diapauseutvikling.</p>\n<p>Modellen er utviklet av Dr. Tor J. Johansen, NIBIO.</p>\n<h2>Tolking av varsel</h2>\n<p>Varsel kan beregnes enten basert på jordtemperatur eller lufttemperatur. Der værstasjonen måler jordtemperatur i tillegg til lufttemperatur, er det jordtemperatur som blir benyttet i varslet som presenteres på kartsiden og i tabellen under grafen. I grafen vil man kunne se både jordtemperatur og lufttemperatur samt døgngradberegninger og terskelverdier tilknyttet disse.\u0008</p>\n<ul>\n<li>Grønne bokser betyr at det ikke er forventet egglegging. Temperatursum for sverming er ikke oppnådd. Grønne bokser presenteres kun i perioden før forventet påbegynt egglegging.</li>\n<li>Gule bokser betyr at første egglegging nærmer seg. Vær observant og sjekk i egen åker. Gule bokser presenteres første gang ved oppnådd 140 døgngrader (jordtemperatur) eller 185 døgngrader (lufttemperatur). Dette tilsvarer ca to normale vårdager før forventet begynnende egglegging.</li>\n<li>Røde bokser betyr at man kan forvente påbegynt egglegging. Kravet til temperatursum er oppnådd; 160 døgngrader (jordtemperatur) eller 210 døgngrader (lufttemperatur)</li>\n</ul>\n<p>Den grafiske presentasjonen viser utviklingen av døgngradsberegningen som ligger til grunn for de grønne, gule og røde varslene (linjene: «Døgngrader basistemperatur 4 grader Celsius» og «Middeltemperatur i jord, 10 cm dybde, basistemp 4 grader Celsius»). Grafen viser rette horisontale linjer for terskelverdiene. Det er et sett med terskelverdier tilknyttet jordtemperatur (på de værstasjoner dette måles) og et sett terskelverdier tilknyttet lufttemperatur.</p>\n<h3>Jordtemperatur</h3>\n<p>«Nedre terskel for aggregert jordtemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra grønt til gult basert på jordtemperatur (140 døgngrader). «Øvre terskel for aggregert jordtemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra gult til rødt basert på jordtemperatur (160 døgngrader). Når linjen «Middeltemperatur i jord, 10 cm dybde, basistemp 4 grader Celsius» krysser en av linjene for aggregert jordtemperatur, vil varslet nå neste nivå og fargen på varslingsboksene på kartsiden i VIPS endres.</p>\n<h3>Lufttemperatur</h3>\n<p>(benyttes dersom jordtemperatur ikke er tilgjengelig) «Nedre terskel for aggregert lufttemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra grønt til gult basert på lufttemperatur (185 døgngrader). «Øvre terskel for aggregert lufttemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra gult til rødt basert på lufttemperatur (210 døgngrader). Når linjen «Døgngrader basistemperatur 4 grader Celsius» krysser en av linjene for aggregert lufttemperatur, vil varslet nå neste nivå og fargen på varslingsboksene på kartsiden i VIPS endres.</p>\n<p>Vær klar over at i områder med dekke (plast, enkel og dobbel fiberduk el. lign.) (enten på samme jorde eller nabojorder) året før, kan svermingen starte tidligere på grunn av høyere jordtemperatur under dekket.</p>\n<p>Bruk av denne varslingsmodellen bør kombineres med direkte eggobservasjoner i åkeren. Både på grunn av stor variasjon og for å få et inntrykk av angrepsgraden.</p>\n<p>I Nord-Norge vil stor kålflue normalt starte egglegging 10-14 dager etter liten kålflue. For Sør-Norge er det ikke en slik sammenheng.</p>\n<h2>Varslingssesong – oppstart og avslutning av varsel</h2>\n<h3>Starttidspunkt</h3>\n<p>Når jordtemperaturen begynner å bevege seg over 0, senest når middeltemperatur i jord (10cm) (TMJ 10) for døgnet overstiger 4 °C. Rent teknisk er modellens startdato 1. mars (når det er telefritt/snøfritt etter 1. mars).</p>\n<h3>Sluttidspunkt</h3>\n<p>1. juli fra Trøndelag og sørover, 15. juli fra Nordland og nordover</p>\n<h2>Utprøving og validering av modellen</h2>\n<h3>Nasjonalt</h3>\n<p>Modellen er ikke validert etter at den ble tatt i bruk i VIPS i 2008, men bakgrunn for modellen er norske data for klekketidspunkt og eggleggingstidspunkt ulike steder i landet.</p>\n<h3>Internasjonalt</h3>\n<p>Ikke aktuelt da modellen er basert på norske data. Det foreligger imidlertid informasjon om klekketidspunkter fra andre land (Collier & Finch, 1985) og liknende døgngradsmodeller er laget og benyttet internasjonalt.</p>\n<h2>Referanser</h2>\n<p>Johansen, T.J. & R. Meadow 2002. Bekjempelse av kålfluene - fra teori til praksis. Grønn forskning 2/2002: 117-122.</p>\n<p>Johansen, T.J. & R. Meadow 2005. Emergence patterns of Norwegian brassica root fly populations. IOBC/WPRS Bulletin 28 (4): 25-29.</p>\n<p>Johansen TJ og R. Meadow 2006. Population differences in emergence of brassica root flies (Diptera: Anthomyiidae). Environmental Entomology 35: 1161-1165.</p>\n<p>Johansen, T.J. 2007. Kålfluene – biologi og mulige tiltak. Bioforsk Fokus 2 (13): 33-35.</p>\n<p>Meadow, R., T.J. Johansen, R. Seljåsen og S. Haukeland 2008. Hva nå lille flue? Oppsummering fra kålflueprosjekter. Bioforsk Fokus 3 (1): 10-12.</p>\n<p>Collier, R. and S. Finch 1985. Accumulated temperatures for predicting the time of emergence in the spring of the cabbage fly, Delia radicum (L.) (Diptera: Anthomyiidae)</p>\n<p>Tiilikkala, K. and H. Ojanen 1999. Use of geographical information system (GIS) for forecasting the activities of carrot fly and cabbage root fly. IOBC/WPRS Bulletin 22 (5): 15-24.</p>\n<h2>Kontaktpersoner</h2>\n<p><a href="http://www.nibio.no/ansatte/tor_johansen" target="_blank">Tor J. Johansen</a> og <a href="http://www.nibio.no/ansatte/annette_folkedalschjll" target="_blank">Annette F. Schjøll</a> </p>\n<h2>Mer informasjon</h2>\n<p><a href="http://leksikon.nibio.no/vieworganism.php?organismId=1_338&cropGroupId=-1&cropId=-1&pestGroupId=-1&showMacroOrganisms=false" target="_blank">Kålflue i plantevernleksikonet</a></p> +statusInterpretation=<h2>Forklaring til grafen</h2>\n<p>Den grafiske presentasjonen viser utviklingen av døgngradsberegningen som ligger til grunn for de grønne, gule og røde varslene (linjene: «Døgngrader basistemperatur 4 grader Celsius» og «Middeltemperatur i jord, 10 cm dybde, basistemp 4 grader Celsius»). Grafen viser rette horisontale linjer for terskelverdiene. Det er et sett med terskelverdier tilknyttet jordtemperatur (på de værstasjoner dette måles) og et sett terskelverdier tilknyttet lufttemperatur.</p>\n<p>«Nedre terskel for aggregert jordtemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra grønt til gult basert på jordtemperatur (140 døgngrader). «Øvre terskel for aggregert jordtemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra gult til rødt basert på jordtemperatur (160 døgngrader). Når linjen «Middeltemperatur i jord, 10 cm dybde, basistemp 4 grader Celsius» krysser en av linjene for aggregert jordtemperatur, vil varslet nå neste nivå og fargen på varslingsboksene på kartsiden i VIPS endres.</p>\n<p>«Nedre terskel for aggregert lufttemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra grønt til gult basert på lufttemperatur (185 døgngrader). «Øvre terskel for aggregert lufttemperatur» tilsvarer terskelen der varsel går fra gult til rødt basert på lufttemperatur (210 døgngrader).</p>\n<h2>Forklaring til tabellen</h2>\n<p>Når varselstatus er grønn, betyr dette at svermingen enda ikke har begynt og at det ikke er forventet egglegging.</p>\n<p>Når varselstatus er gul, betyr dette at svermingen er i startfasen og at første egglegging nærmer seg. Vær observant og sjekk egen åker.</p>\n<p>Når varselstatus er rød, betyr dette at det er forventet påbegynt egglegging. Kravet for sverming er oppnådd.</p>\n<p>Når varselstatus er grå, betyr dette at svermingen av 1. generasjon er over og varslingen er avsluttet.</p>\n<p> Vær klar over at i områder med dekke (plast, enkel og dobbel fiberduk el. lign.) (enten på samme jorde eller nabojorder) året før, kan svermingen starte tidligere på grunn av høyere jordtemperatur under dekket.</p>\n<p>Bruk av denne varslingsmodellen bør kombineres med direkte eggobservasjoner i egen åker. Både på grunn av stor variasjon og for å få et inntrykk av angrepsgraden.</p> usage=TODO: Add usage